Statsborgerprøven på norsk: slik lærer du ordene i spørsmålene

Hva slags norsk møter du på statsborgerprøven?

Statsborgerprøven gjennomføres på norsk, enten bokmål eller nynorsk. HK-dir oppgir at språket ligger på nivå A2. Du kan også høre spørsmålene som lyd. HK-dir: format og språk i statsborgerprøven.

A2 beskriver språknivået i oppgavene. Du må likevel kjenne de faglige begrepene som brukes. Et kort ord som «vedtak» kan stoppe deg selv om resten av setningen er enkel. Begynn derfor med ord du møter når du leser om et tema, framfor å samle tilfeldige vanskelige ord.

Vi har ikke en liste over ordene som kommer på din prøve. Eksemplene nedenfor er forslag til egen øving. Bruk HK-dir: øving til statsborgerprøven til å finne det offisielle læringsmaterialet og bli kjent med oppgaveformen.

Lær ord som lett blandes sammen

En lang ordliste blir fort tung å repetere. Prøv heller å skrive to ord ved siden av hverandre og forklare forskjellen. Du får mer å holde fast i når hvert ord har en tydelig nabo.

• Rett og plikt: en rett er noe du har krav på eller har anledning til. En plikt er noe du må gjøre.
• Forslag og vedtak: et forslag blir lagt fram til vurdering. Et vedtak er en avgjørelse som er tatt.
• Inntekt og utgift: inntekt er penger som kommer inn. En utgift er penger som går ut.
• Arbeidsgiver og arbeidstaker: arbeidsgiveren ansetter. Arbeidstakeren utfører arbeid i ansettelsesforholdet.

Skriv deretter din egen eksempelsetning. «Jeg foreslår å flytte lesekvelden» og «vi har vedtatt å flytte den» viser forskjellen uten at du trenger en lang forklaring. En setning fra din egen hverdag er ofte enklere å hente fram enn en oversatt definisjon.

Les etter hvem, hva og vilkår

Prøv å dele spørsmålet i tre små deler. Først finner du personen eller institusjonen: Hvem handler det om? Deretter finner du handlingen: Hva skal personen gjøre, eller hvilken oppgave har institusjonen? Til slutt ser du etter et vilkår, som «når», «hvis» eller «bare».

Legg særlig merke til «ikke». Spørsmålet «Hvilket alternativ beskriver en plikt?» ber om noe annet enn «Hvilket alternativ beskriver ikke en plikt?». Stopp ved dette ordet før du leser alternativene. Det tar lite tid og gir deg en konkret ting å kontrollere.

Du trenger ikke oversette alle ordene for å forstå en setning. Hvis du kjenner personen, handlingen og vilkåret, kan du ofte forklare hva oppgaven ber om. Er ett av disse leddene uklart under øving, noter akkurat det i stedet for å skrive «jeg forstår ikke norsk».

Bruk lyd som en del av øvingen

Når du øver med tekst og lyd, les setningen først og prøv å si hva den betyr. Hør den deretter én gang. Se om ordene du hørte stemmer med ordene du leste. Dette er også en måte å oppdage at et kjent muntlig ord ser uvant ut på papir.

Gjenta en kort setning høyt og forklar den med enklere norsk. Hvis du bruker en oversettelse til morsmålet ditt, gå tilbake til den norske formuleringen etterpå. Målet er å kjenne igjen begrepet i spørsmålet, ikke bare huske oversettelsen ved siden av det.

Prøv begge deler i notatboka: selve ordet og en liten setning med ordet. Du kan for eksempel skrive «utgift – husleie er en utgift». Da har du en definisjon og et eksempel å teste deg på senere.

Prøv to korte språkøvelser

Dette er egne læreeksempler. Svar høyt før du åpner forklaringen.

En liten rutine du kan gjenta

1. Les et kort avsnitt og velg tre ord du er usikker på.
2. Skriv en enkel forklaring og ett eksempel til hvert ord.
3. Lukk teksten og forklar ordene uten å se.
4. Les ett spørsmål og pek ut hvem, hva og eventuelle vilkår.
5. Ta fram de samme ordene neste dag og prøv igjen.

Behold ordet på øvelista hvis du bare kjenner det igjen når forklaringen står ved siden av. Flytt det videre når du kan bruke det i en ny setning. Slik blir lista en oversikt over det du trenger å lære, og neste leseøkt får et tydelig utgangspunkt.